

Navn: Andrea Runesdatter Larsen
Situasjon: Utveksling/praktikant ved NT Entreprenør AS
Sted: Tromsø, Norge
Beskriv en typisk dag for deg.
En typisk dag for meg er å våkne 05:40, kle på meg i all hast og løpe til bussen som går 06:10. Når jeg er framme på brakkeriggen så er det å skifte til verneklær og komme seg ut på arbeidsplassen. På mandager så har vi morgenmøte der vi blir presentert for ukens gjøremål. I starten så jobbet jeg med en makker, men nå som jeg er mer kjent med rutinene så jobber jeg for det meste alene. Oppgavene kan være alt fra gipsing, til retting av vegg, foring av vinduer, isolering og montering av ventilasjonsrør. Dette er arbeidsoppgaver jeg aldri har gjort før, men på tross av det får jeg stor tillit til å prøve meg fram.
Akkurat nå jobber jeg på et leilighetskompleks som er kommet ganske langt i byggeprosessen, men jeg skal flytte over på enenebolig 1. oktober der jeg skal være med helt fra starten av. Det gleder jeg meg til, og trur at det blir veldig lærerikt!
Mandag til torsdag jobber vi 07:00 til 16:00, også tar vi tidlig helg på fredager, kl. 12!
I starten merket jeg det veldig på kroppen og var alltid helt utslitt når helgen kom. Men nå er jeg blitt mer vant til det fysiske arbeidet og arbeidstidene, og har fått overskudd i hverdagen igjen.
Hvordan er arbeidskulturen der du er?
Jeg er faktisk den første kvinnelige ansatte de har hatt, og den eneste p.d.d. men synes ikke det preger arbeidsmiljøet eller arbeidskulturen på noe vis. De har tatt meg godt imot og de har lagt til rette for at det skal være kvinner på arbeidsplassen. Der er selvfølgelig noen forskjeller på meg og gutta, som at jeg trenger en del mer hjelp til bæring eller at jeg bruker mer tid på visse ting fordi det er veldig tungt. Det er jo en veldig fysisk krevende jobb, det skal jeg ikke legge skjul på.
Når det gjelder arbeidskulturen så er det veldig dyktige folk jeg har rundt meg. Har en følelse av at alle ønsker å utføre arbeidet på en best mulig måte, og det er vel det som kalles for yrkesstolthet. Selv om man ønsker å gjøre en seriøs jobb og utføre oppgavene på best mulig måte, så er det fremdeles rom for å tulle litt og ha det gøy på arbeidsplassen. I starten var de veldig forsiktige rundt meg. Sikkert redde for å si noe dumt eller at jeg ikke skulle tåle en spøk, i disse #metoo-tider. Men nå er de blitt varm i trøya og mer trygge på meg, så nå tør de å kødde litt mer- noe jeg setter pris på, at jeg skal bli behandlet som alle andre.
Hvordan ser arbeidsplassen(pult/kontor/sal) din ut?
Siden jeg forflytter meg hele tiden ut i fra arbeidsoppgavene jeg får, så har jeg ikke noe fast plass jeg driver på. I leilighetene så prøver vi å holde det relativt ryddig mens vi jobber. Både for vår egen del og for at det skal være trivelig for nestemann som skal komme inn å jobbe videre.
Vi har en fast plass i brakkeriggen der vi spiser lunsj og har pause, men ellers så er både arbeidsdagen og plassen veldig varierende.
Hvor er favorittstedet ditt?
På jobb må det vel bli brakkeriggen. Der slapper vi av, spiser og har det mye gøy i pausene. I disse koronatider så har vi hver vår faste plass, og hver dag så er det en som har ansvaret for å desinfisere flere ganger på håndtak osv.
Hva er det beste med situasjonen din?
Trur det beste med å jobbe som jeg gjør nå, må være alt det nye jeg lærer og at jeg får brukt de praktiske egenskapene mine. Dagene flyr av gårde fordi det er så mye ny stimuli. Synes også det er veldig spennende å bo i Tromsø, og trives allerede kjempegodt til tross for bare å ha bodd her i 2 måneder. Både byen og naturen her i nord er jo helt magisk! og så bor jeg nærmere hjem, så det blir litt kortere og mye billigere for meg å reise på besøk til mammaen min<3
Hva er det dårligste?
Sliter en del med mye sår på hele kroppen, smuss i øynene og ømme muskler. Ikke noe vits å lakke neglene heller. Men ellers er det ikke så mye å klage på. Har faktisk vært hos legevakten en gang allerede! Var uheldig med en elektrisk høvel og fjernet en bit av lillefingeren min. Det blødde en hel del og det var mye synlig kjøtt, så jeg må innrømme at jeg lå en stund over toalettet og brakk meg før jeg var i stand til å kjøre noen sted. Men har lært at verneutstyr er viktig!
En annen ting som jeg tror blir ganske tungt, er vinteren. Jeg merker at jeg gruer meg litt til å jobbe ute hele dagen, uansett vær og vind. Det blir nok en del snømåking, og Nord-Norge generelt er jo kjent for å kunne bli ganske værhardt. Men det er karakterbyggende å hate litt, sies det.
Hva er den største kontrasten?
Akkurat i forhold til studiet så er det vel ikke mye som ligner. Så alt er en stor kontrast vil jeg si. Eneste sammenhengen jeg kan komme på er at alle elsker når det er lunsjtid, noe jeg gjorde som student også.
Hvorfor valgte du å gjøre dette?
Jeg har alltid likt å holde på med prosjekter og synes det er veldig gøy med håndverk. Jeg liker å pusse opp og har nylig gjort ferdig et prosjekt hjemme. Så når jeg satt å vurderte jobber jeg kunne gjøre mens jeg hadde permisjon så var 1. prioritert å få jobbet mer praktisk. Jeg tenkte at sjansen for at jeg fikk jobb som tømrer var liten, men jeg var veldig heldig og er takknemlig for at de hadde troen på meg!
En annen grunn til at jeg valgte å jobbe som tømrer er jo for å få en større forståelse av faget og byggeprosessen. Hvordan ting henger sammen og hvordan det faktisk er å bygge noe som er tegnet av en arkitekt.
Er det noe du savner? (ved studenttilværelsen på NTNU)
Definitivt vennene mine! Det er både koselig og vemodig å se alt det gøye de gjør mens jeg selv er borte. Men jeg satser på en Trondheims-tur eller to mens jeg jobber, og gleder meg ellers veldig til å se dem igjen!
Savner også den fleksibiliteten man har når man er student. Jeg kunne bestemme litt mer selv hvordan jeg ville administrere tiden min, mens nå så er jeg mye mer forpliktet fra 07-16 i hverdagen. Men alt er en vanesak, og som sagt så er jeg blitt vant til det nå.
Navn: Andrea Runesdatter Larsen
Situasjon: Utveksling/praktikant ved NT Entreprenør AS
Sted: Tromsø, Norge
Beskriv en typisk dag for deg.
En typisk dag for meg er å våkne 05:40, kle på meg i all hast og løpe til bussen som går 06:10. Når jeg er framme på brakkeriggen så er det å skifte til verneklær og komme seg ut på arbeidsplassen. På mandager så har vi morgenmøte der vi blir presentert for ukens gjøremål. I starten så jobbet jeg med en makker, men nå som jeg er mer kjent med rutinene så jobber jeg for det meste alene. Oppgavene kan være alt fra gipsing, til retting av vegg, foring av vinduer, isolering og montering av ventilasjonsrør. Dette er arbeidsoppgaver jeg aldri har gjort før, men på tross av det får jeg stor tillit til å prøve meg fram.
Akkurat nå jobber jeg på et leilighetskompleks som er kommet ganske langt i byggeprosessen, men jeg skal flytte over på enenebolig 1. oktober der jeg skal være med helt fra starten av. Det gleder jeg meg til, og trur at det blir veldig lærerikt!
Mandag til torsdag jobber vi 07:00 til 16:00, også tar vi tidlig helg på fredager, kl. 12!
I starten merket jeg det veldig på kroppen og var alltid helt utslitt når helgen kom. Men nå er jeg blitt mer vant til det fysiske arbeidet og arbeidstidene, og har fått overskudd i hverdagen igjen.
Hvordan er arbeidskulturen der du er?
Jeg er faktisk den første kvinnelige ansatte de har hatt, og den eneste p.d.d. men synes ikke det preger arbeidsmiljøet eller arbeidskulturen på noe vis. De har tatt meg godt imot og de har lagt til rette for at det skal være kvinner på arbeidsplassen. Der er selvfølgelig noen forskjeller på meg og gutta, som at jeg trenger en del mer hjelp til bæring eller at jeg bruker mer tid på visse ting fordi det er veldig tungt. Det er jo en veldig fysisk krevende jobb, det skal jeg ikke legge skjul på.
Når det gjelder arbeidskulturen så er det veldig dyktige folk jeg har rundt meg. Har en følelse av at alle ønsker å utføre arbeidet på en best mulig måte, og det er vel det som kalles for yrkesstolthet. Selv om man ønsker å gjøre en seriøs jobb og utføre oppgavene på best mulig måte, så er det fremdeles rom for å tulle litt og ha det gøy på arbeidsplassen. I starten var de veldig forsiktige rundt meg. Sikkert redde for å si noe dumt eller at jeg ikke skulle tåle en spøk, i disse #metoo-tider. Men nå er de blitt varm i trøya og mer trygge på meg, så nå tør de å kødde litt mer- noe jeg setter pris på, at jeg skal bli behandlet som alle andre.
Hvordan ser arbeidsplassen(pult/kontor/sal) din ut?
Siden jeg forflytter meg hele tiden ut i fra arbeidsoppgavene jeg får, så har jeg ikke noe fast plass jeg driver på. I leilighetene så prøver vi å holde det relativt ryddig mens vi jobber. Både for vår egen del og for at det skal være trivelig for nestemann som skal komme inn å jobbe videre.
Vi har en fast plass i brakkeriggen der vi spiser lunsj og har pause, men ellers så er både arbeidsdagen og plassen veldig varierende.
Hvor er favorittstedet ditt?
På jobb må det vel bli brakkeriggen. Der slapper vi av, spiser og har det mye gøy i pausene. I disse koronatider så har vi hver vår faste plass, og hver dag så er det en som har ansvaret for å desinfisere flere ganger på håndtak osv.
Hva er det beste med situasjonen din?
Trur det beste med å jobbe som jeg gjør nå, må være alt det nye jeg lærer og at jeg får brukt de praktiske egenskapene mine. Dagene flyr av gårde fordi det er så mye ny stimuli. Synes også det er veldig spennende å bo i Tromsø, og trives allerede kjempegodt til tross for bare å ha bodd her i 2 måneder. Både byen og naturen her i nord er jo helt magisk! og så bor jeg nærmere hjem, så det blir litt kortere og mye billigere for meg å reise på besøk til mammaen min<3
Hva er det dårligste?
Sliter en del med mye sår på hele kroppen, smuss i øynene og ømme muskler. Ikke noe vits å lakke neglene heller. Men ellers er det ikke så mye å klage på. Har faktisk vært hos legevakten en gang allerede! Var uheldig med en elektrisk høvel og fjernet en bit av lillefingeren min. Det blødde en hel del og det var mye synlig kjøtt, så jeg må innrømme at jeg lå en stund over toalettet og brakk meg før jeg var i stand til å kjøre noen sted. Men har lært at verneutstyr er viktig!
En annen ting som jeg tror blir ganske tungt, er vinteren. Jeg merker at jeg gruer meg litt til å jobbe ute hele dagen, uansett vær og vind. Det blir nok en del snømåking, og Nord-Norge generelt er jo kjent for å kunne bli ganske værhardt. Men det er karakterbyggende å hate litt, sies det.
Hva er den største kontrasten?
Akkurat i forhold til studiet så er det vel ikke mye som ligner. Så alt er en stor kontrast vil jeg si. Eneste sammenhengen jeg kan komme på er at alle elsker når det er lunsjtid, noe jeg gjorde som student også.
Hvorfor valgte du å gjøre dette?
Jeg har alltid likt å holde på med prosjekter og synes det er veldig gøy med håndverk. Jeg liker å pusse opp og har nylig gjort ferdig et prosjekt hjemme. Så når jeg satt å vurderte jobber jeg kunne gjøre mens jeg hadde permisjon så var 1. prioritert å få jobbet mer praktisk. Jeg tenkte at sjansen for at jeg fikk jobb som tømrer var liten, men jeg var veldig heldig og er takknemlig for at de hadde troen på meg!
En annen grunn til at jeg valgte å jobbe som tømrer er jo for å få en større forståelse av faget og byggeprosessen. Hvordan ting henger sammen og hvordan det faktisk er å bygge noe som er tegnet av en arkitekt.
Er det noe du savner? (ved studenttilværelsen på NTNU)
Definitivt vennene mine! Det er både koselig og vemodig å se alt det gøye de gjør mens jeg selv er borte. Men jeg satser på en Trondheims-tur eller to mens jeg jobber, og gleder meg ellers veldig til å se dem igjen!
Savner også den fleksibiliteten man har når man er student. Jeg kunne bestemme litt mer selv hvordan jeg ville administrere tiden min, mens nå så er jeg mye mer forpliktet fra 07-16 i hverdagen. Men alt er en vanesak, og som sagt så er jeg blitt vant til det nå.