Nettsaker
Hva skjer 'AUtgivelserOm tidsskriftet

Arkitektstudentens hjem: Ingrid

Det er ingen hemmelighet at studenter flest bor ganske kummerlig og aksepterer en standard mye lavere enn resten av befolkningen. Arkitektstudenter jobber ofte med å tegne andres drømmebolig, men hvordan bor de selv? På lik linje med NRKs serie «Arkitektens hjem» skal vi i Tidsskriftet A ta et dypdykk i arkitektstudentens hjem. Denne gangen tar vi turen hjem til Ingrid.
Tekst
Nettredaksjonen
Foto
Ingrid Lien Halvorsen
26.11.2020

Navn: Ingrid Halvorsen

Adresse: Fosenkaia

Månedsleie: 2000 

Størrelse: 33 fot

Antall samboere: 1

Etasjer: 0

Foto: Privat

– Nevn en arkitekt som inspirerer deg?

– Alvar Aalto

– Hvordan kan man se det i hjemmet ditt?

– Man kan ikke det.

– Hvordan har du satt ditt personlige preg?

– Jeg har sydd gardiner og forheng, samt hengt opp mine egne malerier.

– Hvilket rom er hjerterommet?

– Det er kun ett rom, så det er hjerterommet.

– Hva er konseptet?

– Konseptet går på å ha det så tørt, varmt og koselig som mulig. Derfor tetter jeg og min samboer stadig lekkasjer, og vi har mange ullpledd og varmeovner. Vi prøver også å lage mye god mat og invitere venner så ofte som mulig. Dette er også en del av konseptet vil jeg si. 

– Er det et hjem? Hva betyr et hjem for deg?

– Det er et lite hjem. Båten min inneholder de fleste funksjoner man forbinder med et hjem (med unntak av dusj). Den har et lite toalett, et fungerende kjøkken, en sofa og en seng. Om kveldene kan vi skru opp ovnene, lage oss en kopp te og se på serier i sofaen. Den er koselig, og jeg føler at jeg kan slappe av der etter en lang dag. Det skal ikke mer til for min del. 

Hva er det beste med å bo her?

– Naboskapet vi har på kaia. Vi møtes stadig for å drikke øl, spise middag, eller male sammen. Dette er noe jeg aldri har gjort med tidligere naboer på land. Følelsen av “frihet” er også ganske digg. Jeg har liksom ingen forpliktelser, og kan gjøre som jeg vil i min egen båt.

– Hva er det dårligste?

– Lite plass, plutselige lekkasjer og det at den er ganske kald om vinteren.

– Kan du beskrive dette hjemmet med ett ord?

– Koselig.

– Hvor høyt er det under taket?

– Ikke spesielt høyt. Jeg kan stå nesten overalt (utenom på do og i forpiggen/soverommet), mens min samboer kun kan stå om vi åpner luka/døren ut.

– Har dette hjemmet noen hemmeligheter?

– Delaminering i dekket.

– Hvordan kan man se at en arkitektstudent bor her?

– Det måtte eventuelt vært all kunsten som hadde røpet meg, men sannsynligvis ville ingen gjettet det.

– Er du opptatt av hvordan det ser ut her?

– Ja, men man må svelge noen estetiske kameler når man bor i båt. Mye ting på lite plass = rotete.

– Var det en avgjørende faktor som fikk deg til å velge båt fremfor en «landbasert» bolig?

– Jeg hadde aldri bodd i båt før, så det var et mer spennende alternativ.

– Vil du anbefale båtlivet til andre studenter? Hvorfor ­/ hvorfor ikke?

– Ja, men kjøp kanskje en nyere og bedre båt. Vi har nok hatt litt mer problemer med den enn vi hadde sett for oss. Vil også anbefale å være to. Det er mye jobb, og kan være slitsomt om man er alene. Vann skal fylles jevnlig, og da må man ut på kaia selv om det er -10 og snøstorm. Gassen går tom, og da må man kaste seg på sykkelen til Tiller selv om klokken er 22 og man har vært på skolen i 10 timer. Når det blåser storm uler det i mastene og jeg får ikke sove stort. Men det er også deilig å være så tett på naturen, og det er fint å få et forhold til ressursene man bruker, slik som gass og vann.

– Har du noen spesielle opplevelser knyttet til båttilværelsen som du har lyst til å trekke frem?

– Kanskje vannfyllingen om vinteren. Vi som ligger på fosenkaia har delt på en lang og gammel vannslange som er skjøtet 3 steder. Den påkobles på vannkranen på land for å så trekkes ned til båtene våre. Om vinteren må slangen oppbevares inne hos en av båtene slik at den ikke fryser og sprekker. Det er litt strevsomt når man må rulle den ut, skjøte de ulike slangene sammen, fylle, for å så rulle den pent sammen igjen. Av den grunn har det blitt en sosial greie vi båtbeboere gjør sammen. Dermed er “drittjobben” en sosial og ganske okei jobb.

– Noen arkitekter velger å spesialisere seg på båtdesign. Ville du endret noe på din egen båt fra et arkitektonisk perspektiv?

– Jeg ville endret på innredningen om jeg hadde hatt mer fritid og selvtillit på verkstedet. Jeg ville fått inn mer vinduer, laget bokhylle og smartere oppbevaring på kjøkkenet. Ellers er designet inni ganske bra.

Arkitektstudentens hjem: Ingrid

Det er ingen hemmelighet at studenter flest bor ganske kummerlig og aksepterer en standard mye lavere enn resten av befolkningen. Arkitektstudenter jobber ofte med å tegne andres drømmebolig, men hvordan bor de selv? På lik linje med NRKs serie «Arkitektens hjem» skal vi i Tidsskriftet A ta et dypdykk i arkitektstudentens hjem. Denne gangen tar vi turen hjem til Ingrid.
Tekst
Nettredaksjonen
Foto
og
Ingrid Lien Halvorsen
26.11.2020

Navn: Ingrid Halvorsen

Adresse: Fosenkaia

Månedsleie: 2000 

Størrelse: 33 fot

Antall samboere: 1

Etasjer: 0

Foto: Privat

– Nevn en arkitekt som inspirerer deg?

– Alvar Aalto

– Hvordan kan man se det i hjemmet ditt?

– Man kan ikke det.

– Hvordan har du satt ditt personlige preg?

– Jeg har sydd gardiner og forheng, samt hengt opp mine egne malerier.

– Hvilket rom er hjerterommet?

– Det er kun ett rom, så det er hjerterommet.

– Hva er konseptet?

– Konseptet går på å ha det så tørt, varmt og koselig som mulig. Derfor tetter jeg og min samboer stadig lekkasjer, og vi har mange ullpledd og varmeovner. Vi prøver også å lage mye god mat og invitere venner så ofte som mulig. Dette er også en del av konseptet vil jeg si. 

– Er det et hjem? Hva betyr et hjem for deg?

– Det er et lite hjem. Båten min inneholder de fleste funksjoner man forbinder med et hjem (med unntak av dusj). Den har et lite toalett, et fungerende kjøkken, en sofa og en seng. Om kveldene kan vi skru opp ovnene, lage oss en kopp te og se på serier i sofaen. Den er koselig, og jeg føler at jeg kan slappe av der etter en lang dag. Det skal ikke mer til for min del. 

Hva er det beste med å bo her?

– Naboskapet vi har på kaia. Vi møtes stadig for å drikke øl, spise middag, eller male sammen. Dette er noe jeg aldri har gjort med tidligere naboer på land. Følelsen av “frihet” er også ganske digg. Jeg har liksom ingen forpliktelser, og kan gjøre som jeg vil i min egen båt.

– Hva er det dårligste?

– Lite plass, plutselige lekkasjer og det at den er ganske kald om vinteren.

– Kan du beskrive dette hjemmet med ett ord?

– Koselig.

– Hvor høyt er det under taket?

– Ikke spesielt høyt. Jeg kan stå nesten overalt (utenom på do og i forpiggen/soverommet), mens min samboer kun kan stå om vi åpner luka/døren ut.

– Har dette hjemmet noen hemmeligheter?

– Delaminering i dekket.

– Hvordan kan man se at en arkitektstudent bor her?

– Det måtte eventuelt vært all kunsten som hadde røpet meg, men sannsynligvis ville ingen gjettet det.

– Er du opptatt av hvordan det ser ut her?

– Ja, men man må svelge noen estetiske kameler når man bor i båt. Mye ting på lite plass = rotete.

– Var det en avgjørende faktor som fikk deg til å velge båt fremfor en «landbasert» bolig?

– Jeg hadde aldri bodd i båt før, så det var et mer spennende alternativ.

– Vil du anbefale båtlivet til andre studenter? Hvorfor ­/ hvorfor ikke?

– Ja, men kjøp kanskje en nyere og bedre båt. Vi har nok hatt litt mer problemer med den enn vi hadde sett for oss. Vil også anbefale å være to. Det er mye jobb, og kan være slitsomt om man er alene. Vann skal fylles jevnlig, og da må man ut på kaia selv om det er -10 og snøstorm. Gassen går tom, og da må man kaste seg på sykkelen til Tiller selv om klokken er 22 og man har vært på skolen i 10 timer. Når det blåser storm uler det i mastene og jeg får ikke sove stort. Men det er også deilig å være så tett på naturen, og det er fint å få et forhold til ressursene man bruker, slik som gass og vann.

– Har du noen spesielle opplevelser knyttet til båttilværelsen som du har lyst til å trekke frem?

– Kanskje vannfyllingen om vinteren. Vi som ligger på fosenkaia har delt på en lang og gammel vannslange som er skjøtet 3 steder. Den påkobles på vannkranen på land for å så trekkes ned til båtene våre. Om vinteren må slangen oppbevares inne hos en av båtene slik at den ikke fryser og sprekker. Det er litt strevsomt når man må rulle den ut, skjøte de ulike slangene sammen, fylle, for å så rulle den pent sammen igjen. Av den grunn har det blitt en sosial greie vi båtbeboere gjør sammen. Dermed er “drittjobben” en sosial og ganske okei jobb.

– Noen arkitekter velger å spesialisere seg på båtdesign. Ville du endret noe på din egen båt fra et arkitektonisk perspektiv?

– Jeg ville endret på innredningen om jeg hadde hatt mer fritid og selvtillit på verkstedet. Jeg ville fått inn mer vinduer, laget bokhylle og smartere oppbevaring på kjøkkenet. Ellers er designet inni ganske bra.